Forskning viser at det ikke dannes melkesyre i muskulaturen hvis du bare puster med nesa. Så hvorfor ikke starte neste treningsøkt med å tape igjen munnen?
Det er kanskje ikke en klassisk barmfager tungvekter av en operasanger du tenker på når du skal hente noen sekunder i treningsarbeidet. Blir du like flink til å puste, vil det være gevinster å hente på alle felt: I prestasjon, i restitusjon og i konsentrasjon. Plager som «hold», hyperventilering og melkesyre kan også reduseres betraktelig.
Puste- og stemmeveileder Anette Aarsland var operasanger. Så mistet hun stemmen, men i London var det en instruktør som nesten tok pusten fra henne – om ikke bokstavelig, så i den forstand at hun ble enda mer bevisst på hvor viktig det er å puste riktig. Siden har hun studert pust både i London og Milano, gitt ut bok (Pusten – hvordan puste deg trygg, sunn og avslappet) om emnet og hatt studenter i faget.
Hun tror de aller fleste har noe å lære i forhold til pusteteknikk, ikke minst de som driver aktivt med trening. Rundt 80 prosent av oss puster bare med brystet eller kragebeinet. Da er det enkelt å gjøre endringer som er bra for både prestasjonene og helsa.
Hun støtter seg til forskning fra hele verden: Elitesvømmere i USA forbedret seg fire prosent etter å ha lært riktig pusteteknikk. For mosjonistene var det hele 30 prosent forbedring. Russisk forskning viser at det ikke kan dannes melkesyre i muskulaturen om vi utelukkende puster med nesa. Et annet interessant studium viste at løpere med et fast pustemønster, fikk mer belastningsskader på den siden av kroppen de landet på ved utpust.
Man bør for eksempel puste ut på tre skritt og inn på to, for å unngå å lande på samme fot på utpust hele tiden. Dette fordi diafragma (mellomgulvet) slapper av på utpust og dermed ikke støtter opp kjernemuskulaturen. Det er dette som fører til økte belastninger på den siden av kroppen man lander på utpust, kan Aarsland forklare.
Hun forteller også at det er gjort forsøk som viser at riktig pusteteknikk reduserer stølhet raskere. Problemet er at vi puster for mye, ikke for lite. Vi må puste langsommere, da får vi oksygen til cellene, der vi virkelig trenger det. Syke celler elsker oksygenmangel. Man kvitter seg med 60-70 prosent av avfallsstoffene i kroppen ved å bruke hele lungene. Da kommer melkesyra senere.
Puster vi langsommere, med mindre mengder luft og ved å bevege diafragma (mellomgulvet), beveger vi også alle indre organer, blant annet tarmene. Det vil bedre vår fordøyelse betraktelig, sier hun.
Som med alt annet her i livet, må det trening til for å bli flinkere. Prøv dette når du skal ut og trene neste gang:
Det plagsomme «holdet» kan også skyldes dårlig holdning. Forskning viser at jo mer fremoverbøyd du løper, desto mer plaget er du. I tillegg til å puste riktig, bør du styrke kjernemuskulaturen.
Jeg aksepterer herved at Maxim kan sende meg relevante tilbud og informasjon – også i andre kanaler enn Maxims egne, og at e-postadressen jeg har oppgitt er min. Opplysningene jeg gir vil ikke bli brukt til annet formål eller utlevert til andre selskap. Jeg kan når som helst avregistrere meg.